I tilknytning til EUs 7. Rammeprogram settes det nå i gang en ny type FoU-programmer på europeisk nivå, såkalte Joint Technology Initiatives (JTI). Til forskjell fra satsingene i Rammeprogrammet, er disse programmene ikke direkte administrert av EU-kommisjonen, men er organisert som selvstendige initiativ i et trekantsamarbeid mellom EU-kommisjonen, brukerinteresser (industri) og nasjonale myndigheter. Prosjektfinansieringen kommer dels fra Rammeprogrammets budsjett, dels fra prosjektdeltagerne selv, og – for noen av JTI-ene – også fra nasjonale FoU-midler.

Foreløpig er fire JTI-programmer vedtatt på EU-nivå:

• Innovative Medicine Initiative (IMI)
• Aeronautics and Air Transport (”Clean Sky”)
• Embedded Computing Systems (ARTEMIS)
• Nanoelectronics (ENIAC)

Ytterligere to programmer, nevnt i beskrivelsen av 7. Rammeprogram, er under planlegging:

• Fuel Cells and Hydrogen (FCH)
• Global Monitoring for Environment and Security (GMES)

I hvert av de fire vedtatte programmene har europeisk industri organisert seg for å kunne ivareta sine interesser i og ta medansvar for gjennomføringen av programmet. For IMI er det den europeiske farmasibransjeforeningen (European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations) som fyller denne rollen. For hvert av de tre andre programmene har ledende industrielle aktører gått inn som medstiftere av den spesielle organisasjonen (Joint undertaking, JU) som er etablert for å drive programmet. For ARTEMIS og ENIAC er dette gjort gjennom etablering av (ad hoc) medlemsorganisasjoner (henholdsvis ARTEMISIA og AENEAS), mens det for ”Clean Sky” er enkeltbedrifter (Airbus, EADS, Dassault Aviation, Thales, SAAB mfl.) som står som medstiftere.

ARTEMIS og ENIAC: Bakgrunn og innretning

ARTEMIS (Advanced Research and Technology for EMbedded Intelligence and Systems) tar utgangspunkt i en hovedtrend ved IKT-utviklingen, nemlig at IKT-anvendelser blir stadig mer sammensatte og i økende grad preges av ”usynlig” automatisering og informasjonsbehandling – ”intelligens” blir bygget inn i (embedded) produkter og tjenester, og samvirker med en uoverskuelig mengde av andre systemer og prosesser gjennom utveksling av data. Dette er en trend som favner mye videre enn IKT-industrien selv – ikke minst berører den IKT-intensive produkt- og tjenesteområder som bilindustri, medisinsk utstyrsindustri, mobilkommunikasjon og forbrukerelektronikk. Stifterne av industriforeningen ARTEMISIA er: Philips, STMicrelectronics, Thales, Nokia, Daimler Chrysler.

ENIAC (European Nanoelectronics Initiative Advisory Council) tar utgangspunkt i trendene som hele tiden har preget utviklingen av grunnleggende datautstyrskomponenter – en stadig pågående miniatyrisering og kapasitetsøkning. Stifterne av industriforeningen AENEAS omfatter derfor de største aktørene i europeisk mikroelektronikkindustri, samt noen andre store elektronikkbedrifter: ASML, Infineon (tidligere mikroelektronikkdelen av Siemens), NXP, Robert Bosch, STMicrelectronics, SOITEC, Thales, Thomson.

Begge disse JTI-programmene er knyttet til ICT-delen av 7. Rammeprogram, som administreres av EU-Kommisjonens IKT-direktorat (DG Information Society). I likhet med de øvrige JTI-ene er ARTEMIS og ENIAC basert på forslag til European Technology Platforms (ETP) på de berørte områdene. ETP beskriver en arbeidsform som ble initiert av EU-Kommisjonen under forberedelsene til 7. Rammeprogram, der intensjonen var å utfordre europeisk industri til å definere felles FoU-utfordringer og videreutvikle FoU-samarbeid på sentrale teknologiområder.

ARTEMIS og ENIAC var av de første ETP-initiativene som ble anerkjent av EU-Kommisjonen. De sentrale industriaktørene som stod bak, har nå ledende posisjoner i de to industriforeningene (ARTEMISIA og AENEAS) som inngår i de Joint Undertakings (JU) som er etablert i samarbeid med EU-Kommisjonen. Det er også en svært tydelig forbindelse mellom ARTEMIS / ENIAC og to store FoU-programmer, ITEA og MEDEA, som har vært realisert gjennom Eureka-samarbeidet. Disse programmene kjøres i regi av sekretariater etablert av industrikonsortier som er sentralt plassert i henholdsvis ARTEMISIA og AENEAS – og ITEA-programmets sekretariat har stilt sitt apparat til disposisjon for ARTEMISIA og MEDEA-programmets sekretariat tilsvarende for AENEAS.

Den største prinsipielle forskjellen mellom JTI-ene og Eureka-programmene er at de sistnevnte er rent industriledede programmer – det er organer oppnevnt av de industrielle initiativtagerne som utarbeider programplaner, godkjenner og følger opp prosjekter. En annen stor forskjell er at den offentlige finansieringen av Eureka-programmene følger en helt distribuert modell, der nasjonale organer (for eksempel Norges forskningsråd) fatter helt selvstendige beslutninger om støtte til nasjonale deltagere. En konsekvens av dette har vært at høyt prioriterte prosjekter kan risikere å bli sterkt forsinket, eller ikke komme i gang, som følge av manglende finansiering for enkelte deltagere. JTI-programmene vil ha en sterkt koordinert prosess for prosjektfinansiering, nettopp for å unngå slike situasjoner. Landene som deltar i programmene må – for hver enkelt utlysning av prosjektmidler – forplikte seg både til en viss budsjettavsetning og til å akseptere de sentraliserte beslutningene som fattes om prioritering av prosjektsøknader. Til gjengjeld vil nasjonale myndigheter være sikret representasjon i de organene som er opprettet for å forestå prosjektvurderinger og sette opp prioritereringslister for finansiering av prosjekter.

I tillegg til den nasjonale finansieringen vil de prioriterte prosjektene i JTI-programmene også bli tilført EU-midler, og denne EU-finansieringen vil utgjøre ca. halvparten av den nasjonale finansieringen. (For de to andre JTI-programmene som er vedtatt, vil den direkte offentlige finansieringen i sin helhet komme via Rammeprogrammet).

For bedrifter og forskningsinstitusjoner som vil søke om støtte fra ARTEMIS- eller ENIAC-programmene, vil prosessen ligne mye på Rammeprogrammets søknadsprosesser: Det må etableres et prosjektsamarbeid med deltagere fra minst to andre land, og fremmes et felles prosjektforslag med et tematisk innhold som samsvarer med beskrivelser gitt i utlysningen. Prosjektforslaget underlegges en internasjonal vurdering, som avgjør om søknaden har muligheter til å oppnå finansiering.

Søkerne vil oppleve vesentlige forskjeller sammenlignet med en ordinær Rammeprogramsøknad først dersom søknaden blir prioritert for støtte. Da vil kontrakten ikke bli inngått med EU-Kommisjonen, men med nasjonale forskningsfinansierende myndigheter. For norske deltageres vedkommende vil dette være med Norges forskningsråd, som altså vil etablere en kontrakt der støtten gis gjennom midler både fra Forskningsrådets budsjett og tilskudd fra EU-Kommisjonen (alt under en og samme kontrakt).

Norge er blitt akseptert som deltager i JTI-ene ARTEMIS og ENIAC. Uten et slikt medlemskap ville en stor del av Rammeprogrammets IKT-midler (som Norge bidrar til gjennom en generell kontingent) bli disponert uten at norske miljøer ville hatt mulighet for å kunne delta i prosjektene. Spesielt for JTI-ene er imidlertid at EU-midler kun kan oppnås til prosjekter der Forskningsrådet selv bidrar til finansieringen. Dette bygger på tanken om et ”europeisk forskningsområde”, der det er betydelig sammenfall mellom prioriteringer i Rammeprogrammet og nasjonaleFoU-interesser. JTI-ene er et instrument for å øke bevisstheten om behovet for og nytten av et videre europeisk FoU-samarbeid. Sammenlignet med de nærliggende Eureka-programmene  er JTI-finansieringen gunstigere sett fra et nasjonalt synspunkt, ved at en del av den offentlige finansieringen vil komme fra EU-midler.

ARTEMIS og ENIAC: Status og fremdrift

Det legges opp til en første utlysning for begge programmene i begynnelsen av mai 2008, med søknadsfrist i september 2008. For både ARTEMIS og ENIAC er det forutsatt at det samlede bevilgningsbudsjettet (for hele levetiden av de igangsatte prosjektene, typisk på inntil 3 år) fra nasjonale kilder blir på ca 75 mill. €. Dersom det fra norsk side tas sikte på en deltagelse i de to programmene på linje med Norges andel av Rammeprogrammets budsjett, vil det kreve en budsjettavsetning på ca. 2 % av dette beløpet for å dekke finansieringsbehovet for norske deltagere (over prosjektenes levetid, dvs. treårsperioden 2009-11). Både for ARTEMIS og ENIAC antas det nye utlysninger i 2009 og 2010 i omtrent samme omfang som i 2008.

(kilde: Tron Espeli)